Det er vanskelig å skrive mye om boken uten å røpe for mye, men jeg trenger vel kanskje ikke nevne at kjærlighetsforholdet boken handler om, er mellom Rhett og Scarlett? De har et spesielt og ertende forhold, ulikt alle andre på den tiden. Og det nettopp det som gjør at denne boken så bra. At Scarlett og Rhett er utenfor boksen. I boken får vi også mye informasjon om krigen og hvordan livet var på den tiden og i tiden etter krigen. Boken er skrevet fra sørstatenes synspunkt og det er interessant å lese om hvordan de tenkte på tiden.
Jeg likte boken veldig godt og hadde ingen problemer med å komme igjennom de tusen (!) sidene. Karakterene var dype og man blir etterhvert veldig glad i de. Det skjer mye trist i løpet av boken og jeg beundrer Scarlett som må bære så mange tunge bører. Hun er kanskje ingen helgen, men det er det som gjør denne boken så unik. Det eneste jeg ikke likte, var slutten. En altfor åpen slutt etter min mening. Det ble aldri skrevet en oppfølger av Mitchell, men det ble skrevet en autorisert oppfølger på 70-tallet. Denne er jeg usikker på om jeg skal lese, det føles merkelig å skulle lese en oppfølger skrevet nesten 40 år senere av en annen forfatter.
Jeg gir denne boken terningkast seks! Filmen har jeg også sett, og den nesten fire timer lange filmen gjør en utrolig troverdig og god jobb i forhold til boken. Alle karakterene passer perfekt (nesten alle ihvertfall) og selv om filmen er gammel, er den godt laget. Anbefales!
(Bildet er fra filmcoveret da jeg ikke fant et av boken).
