"The Legacy" - Katherine Webb

To søstre. En tragisk familiehemmelighet. En slektssaga om fortidens løgner. En mørk og kald vinterdag like etter bestemorens død, vender Erica Calcott og hennes søster Beth tilbake til Storton Manor. Det er et stort og imponerende gods hvor de tilbrakte idylliske somre som barn. Da Erica begynner å rydde i bestemorens eiendeler, blir hun overstrømmet av minner om barndommen og om sin fetter, Henry. Henry forsvant sporløst fra godset mange år tidligere. Og uvissheten om hva som skjedde den skjebnesvangre dagen, har splittet familien og ført til uvennskap og dype konflikter.

Denne boken (oversatt til "Arven")  har jeg hatt i bokhylla min i flere år, kjøpte den inn samtidig med alle Kate Morton bøkene mine. Likevel har jeg aldri lest den ferdig. Begynte for et par år siden, men kom ikke så langt før jeg ga opp. Men for noen uker siden bestemte jeg meg for å gi den et nytt forsøk, mye fordi det var den eneste uleste boken i bokhylla mi akkurat nå.

Og jeg er glad for at jeg ga den en ny sjangse. Det tok en god tredjedel før jeg kom meg inn i boken denne gangen også og de første sidene gikk tregt. Men plutselig ble jeg fanget i historien og den siste delen av boken ble slukt ganske fort. Av og til klarer jeg å gjette hemmelighetene og tragediene som avsløres i denne typen, men i denne boken var det enkelte ting som overrasket meg veldig på slutten. Når de først var avslørt ble jeg nesten oppgitt på meg selv for å ikke ha gjettet de før, men det er jo moro å bli overrasket også.

Dette er en bok absolutt vil anbefale til de som liker Kate Morton sine bøker og andre bøker i den stilen. Godt skrevet bok med interessante karakterer og spennende avsløringer. Jeg leste den på engelsk, så kan ikke si noe om oversettelsen.. Gir den terningkast 5.

"Det brenner en ild" - Margit Sandemo

Kiara har trukket vinnerloddet i kjærlighetens lotteri, og nå er det henne og Niklas for resten av livet. Men det unge paret møter store utfordringer - ikke minst når de forfølges av de gjenlevende medlemmene av det hemmelige brorskapet. De to hevngjerrige og grådige ridderne vil få tak i den gamle, keltiske skatten. Og de skyr ingen midler for å nå sitt mål.

Siste bok i Kiaras Saga er lest og jeg vet ikke helt hva jeg skal si om den. Den inneholder romantikk og mystikk, men spenning og handling uteblir. Litt slik som i de andre bøkene i denne triologien. Akkurat som forrige bok blir mye av det som skjer veldig opplagt og det blir tatt noen lettvinte løsninger også i denne boken. Det er en helt ok bok, hverken kjempedårlig eller kjempebra, og den får også en svak 4'er.

Jeg skrev etter første bok at jeg måtte lese alle før jeg bestemte meg for om jeg ville anbefale disse eller ikke. Er du hardnakket Sandemo fan, ja da er det kanskje noe for deg. Ellers blir jeg nok heller anbefale Sagaen om Isfolket foran disse tre bøkene. Men dama er 90 år og har skrevet mange bøker, så det er kanskje ikke så rart kvaliteten synker litt på slutten. Jeg er fortsatt glad i Isfolket-bøkene og kommer til å kose meg med de innimellom.

"De tre søstrene" - Margit Sandemo

Kiaras hjerteløse mor og onde stefar er endelig satt ut av spill. Men livet har stadig nye utfordringer å by på: Hennes yngste søster, Mavourneen, er tatt som gissel, og Kiara vet ikke engang hvor hun holdes fanget.

Den andre søsteren, den sjarmerende og yndige Deirdre, er overlatt i Seans varetekt. Ulykkelig innser Kiara at Sean aldri har vært forelsket i henne. Deirdre, derimot, er han visst svært begeistret for …

Dette er den andre boken i Kiaras Saga av Margit Sandemo. Den første boken var en liten skuffelse for meg, men den tok seg opp på slutten, så jeg hadde støre forhåpninger til den andre. Skal jeg være helt ærlig, husker jeg ikke så godt hva som skjedde i denne boken, enda det bare er en uke siden jeg var ferdig med den.

Men det dreier seg jo om disse tre søstrene og deres kjærlighetshistorier og skjebner. Den bygger også videre på en skjult skatt de finner i den første boken. Det er mye overnaturlig, mystikk og selvsagt kjærlighet. I typisk Sandemo stil. Den holder ikke helt mål i forhold til Sagaen om Isfolket, men det er koselig og nostalgisk lesning. Tror de fleste Sandemo fans vil kose seg med denne boken, til tross for at noe blir litt klisjè og en del lettvinte løsninger. Den får en firer av meg.

"Skytsånden" - Margit Sandemo

Kiara (16) anklages for å være heks på grunn av sine helbredende evner, men unnslipper galgen på mirakuløst vis. Under flukten fra retterstedet finner hun en eldgammel, keltisk skatt - en skatt medlemmene i et hemmelig brorskap har jaktet på i årevis. Kiara blir forfulgt av brorskapet da hun ved en tilfeldighet møter Sean, en ung mann som får hjertet hennes til å banke fortere. Sammen med ham fortsetter ferden gjennom det irske landskapet med forfølgerne i hælene, men hvem skal hjelpe dem? I hvert fall ikke Kiaras hjerteløse mor og onde stefar - de er blant dem som vil se henne hengt.

Jeg legger ikke skjul på at jeg er veldig glad i Sagaen om Isfolket av Margit Sandemo. Den første halvdelen av serien er nok bedre enn den siste halvdelen, men jeg synes det er utrolig spennende og koselige bøker. At det blir kalt kiosklitteratur og husmorporno kunne ikke brydd meg mer. Det som for meg utgjør gode bøker, er min leseropplevelse. Ikke hva andre synes og mener. 

Men for å komme tilbake til denne nye triologien av Margit Sandemo, kalt Kiaras Saga. Nå har jeg lest den første boken, "Skytsånden", som starter i Irland på 1600-tallet. Jeg kommer ikke ordentlig inn i boken før på slutten. Det hele går altfor fort for meg. Jeg rekker ikke bry meg om noen av karakterene og det heler hopper stykkevis fremover uten flyt. Når jeg leser, vil jeg bli borte i boken og glemme alt annet, men det skjedde ikke her. Jeg ble sittende på utsiden og se inn i denne verdenen til Sandemo.

Den siste tredjedelen av boka skjedde det noe, da følte jeg at jeg ble med i bokens handling. Akkurat hvorfor kan jeg ikke sette fingeren på, men det hele tok seg ihvertfall betydelig opp. Når siste side var snudd, ble jeg mer ivrig på å lese neste bok. Jeg har høyere forhåpninger til den, håper dette bare var en treg start. Karaktermessig har jeg vippet mellom sterk 3 og svak 4 og ender til slutt på en svak 4 på grunn av slutten. Er det en bok jeg anbefaler? Jeg tror nesten jeg må lese resten av serien før jeg svarer på det.

Game of Thrones: Tv-serien

Nå har jeg nettopp oppdaget hvor bra Game of Thrones er! Riktignok kun tv-serien, jeg har ikke lest bøkene. Foreløpig har jeg litt for mange bøker på vent til at jeg kommer til å starte på denne bokserien, men jeg storkoser meg med å se det på tv.

Den tv-serien kan ihvertfall anbefales til alle som er glad i fantasy. Den inneholder action, romantikk, mysterier, intriger, ja det meste en god fantasy serie trenger. Det jeg liker aller best med Game of Thrones, er karakterene. De er ikke bare endimensjonale, de har flere sider ved seg. Både gode og onde. Klart, det er noen som er utelukkende onde også, men hovedpersonene er ikke perfekte mennesker som aldri gjør noe feil. Det er forfriskende.

Serien er ganske voldelig, så hvis du ikke er glad i blod og gørr, så er det kanskje ikke noe for deg. Likevel så er det ikke bare splæsj, splæsj. Det er mye annet som skjer også. Nå er jeg bare på sesong 1, men jeg arbeider meg fremover. Godt å ha en serie å titte på nå som alle andre tar sommerferie. Jeg ser den forøvrig på HBO.com, da får jeg god kvalitet og tekst.

"Lavendelhagen" - Lucinda Riley

Det er noen uker siden jeg ble ferdig med denne boken, men jeg skal prøve å anmelde den likevel.


Bak på boken:
"Sør -Frankrike 1998: Når Emilie de la Martinières mor dør, arver datteren det gamle slottet som har vært i familiens eie i århundrer. Emilie er nært knyttet til stedet, men det er mye hun ikke vet. Hva har foregått i det hemmelige rommet hun finner i slottets kjeller, og hvorfor snakket faren aldri om det som skjedde under krigen? Og hvem er den mystiske Sophia som har etterlatt seg en notatbok fylt med de vakreste dikt?

London 1943: Den unge Constance Carruthers blir trukket inn i motstandsarbeidet og kommer til det okkuperte Paris som spion idet konflikten er på sitt verste. Her havner hun uforvarende i en velstående familie, og før hun vet ordet av det befinner hun seg midt i et komplisert spill av løgner og bedrag. Til slutt blir hun nødt til å søke tilflukt i familiens gamle slott i Sør-Frankrike."   

Jeg likte boken veldig godt, dog tok det litt tid før jeg kom inn i den. Første delen av boken var litt treg, brukte veldig lang tid på komme meg igjennom den. Men plutselig tok boken seg veldig opp, tror det var rundt da vi møter Constance.

Boken var spennende og fylt med saftige familiehemmeligheter, slik som det pleier å være i sånne bøker. Noe av det blir for åpenlyst, det var flere ting jeg gjettet ganske fort. Lucinda Riley strør også om seg med klisjèer, noen ganger blir det litt for mye av det gode. Sånn sett synes jeg Kate Morton er en bedre fortfatter. Men for all del, en god bok jeg koste meg med. På grunn av den trege starten får den en firer, men en sterk firer.

Siden sist

Mine leseperioder og bloggperioder går veldig i bølger, leser absolutt mest om sommeren eller hvis jeg er på sydenferie ellers i året.

Siden sist har jeg ikke lest så mye spennende, det blir mye Sagaen om Isfolket på sommeren. Jeg fikk en bok til jul som jeg leste. "Turisten" av Knut Faldbakken. Jeg er ikke så veldig glad i krim, men jeg tenkte jeg fikk gi den en sjangse. Den var helt greit. Det tok lang tid før jeg følte meg engasjert i historien og før det ble spennende, men alt i alt så var den helt ok.

Jeg har også lest "Lavendelhagen" av Lucinda Riley, anmeldelse kommer. Jeg har prøvd meg på "Bitterblue" av Kristin Cashore, men den ble for komplisert for meg. Alt for mange mennesker, steder og generelt alt for mye å huske på. Kanskje jeg prøver meg igjen, men foreløpig har jeg bare lest 1/4 og lagt den fra meg.

Men nå som det endelig er sommer snart, så har jeg bestilt meg litt flere bøker fra Bokkilden. "Vindeltorn" av Tone Almhjell og Kiaras saga triologien av Margit Sandemo. Følte virkelig for å lese noe av Sandemo igjen, er så deilig med litt lettleste bøker innimellom. Det er det jeg liker best å lese mens jeg soler meg på terassen. Jeg bestilte også alle Hunger Games bøkene. De har jeg bare lest en gang, og da slukte jeg de altfor fort. Nå vil jeg bruke litt lenger tid, særlig på den tredje boken, som jeg egentlig ikke husker så mye av.