"Det brenner en ild" - Margit Sandemo

Kiara har trukket vinnerloddet i kjærlighetens lotteri, og nå er det henne og Niklas for resten av livet. Men det unge paret møter store utfordringer - ikke minst når de forfølges av de gjenlevende medlemmene av det hemmelige brorskapet. De to hevngjerrige og grådige ridderne vil få tak i den gamle, keltiske skatten. Og de skyr ingen midler for å nå sitt mål.

Siste bok i Kiaras Saga er lest og jeg vet ikke helt hva jeg skal si om den. Den inneholder romantikk og mystikk, men spenning og handling uteblir. Litt slik som i de andre bøkene i denne triologien. Akkurat som forrige bok blir mye av det som skjer veldig opplagt og det blir tatt noen lettvinte løsninger også i denne boken. Det er en helt ok bok, hverken kjempedårlig eller kjempebra, og den får også en svak 4'er.

Jeg skrev etter første bok at jeg måtte lese alle før jeg bestemte meg for om jeg ville anbefale disse eller ikke. Er du hardnakket Sandemo fan, ja da er det kanskje noe for deg. Ellers blir jeg nok heller anbefale Sagaen om Isfolket foran disse tre bøkene. Men dama er 90 år og har skrevet mange bøker, så det er kanskje ikke så rart kvaliteten synker litt på slutten. Jeg er fortsatt glad i Isfolket-bøkene og kommer til å kose meg med de innimellom.

"De tre søstrene" - Margit Sandemo

Kiaras hjerteløse mor og onde stefar er endelig satt ut av spill. Men livet har stadig nye utfordringer å by på: Hennes yngste søster, Mavourneen, er tatt som gissel, og Kiara vet ikke engang hvor hun holdes fanget.

Den andre søsteren, den sjarmerende og yndige Deirdre, er overlatt i Seans varetekt. Ulykkelig innser Kiara at Sean aldri har vært forelsket i henne. Deirdre, derimot, er han visst svært begeistret for …

Dette er den andre boken i Kiaras Saga av Margit Sandemo. Den første boken var en liten skuffelse for meg, men den tok seg opp på slutten, så jeg hadde støre forhåpninger til den andre. Skal jeg være helt ærlig, husker jeg ikke så godt hva som skjedde i denne boken, enda det bare er en uke siden jeg var ferdig med den.

Men det dreier seg jo om disse tre søstrene og deres kjærlighetshistorier og skjebner. Den bygger også videre på en skjult skatt de finner i den første boken. Det er mye overnaturlig, mystikk og selvsagt kjærlighet. I typisk Sandemo stil. Den holder ikke helt mål i forhold til Sagaen om Isfolket, men det er koselig og nostalgisk lesning. Tror de fleste Sandemo fans vil kose seg med denne boken, til tross for at noe blir litt klisjè og en del lettvinte løsninger. Den får en firer av meg.

"Skytsånden" - Margit Sandemo

Kiara (16) anklages for å være heks på grunn av sine helbredende evner, men unnslipper galgen på mirakuløst vis. Under flukten fra retterstedet finner hun en eldgammel, keltisk skatt - en skatt medlemmene i et hemmelig brorskap har jaktet på i årevis. Kiara blir forfulgt av brorskapet da hun ved en tilfeldighet møter Sean, en ung mann som får hjertet hennes til å banke fortere. Sammen med ham fortsetter ferden gjennom det irske landskapet med forfølgerne i hælene, men hvem skal hjelpe dem? I hvert fall ikke Kiaras hjerteløse mor og onde stefar - de er blant dem som vil se henne hengt.

Jeg legger ikke skjul på at jeg er veldig glad i Sagaen om Isfolket av Margit Sandemo. Den første halvdelen av serien er nok bedre enn den siste halvdelen, men jeg synes det er utrolig spennende og koselige bøker. At det blir kalt kiosklitteratur og husmorporno kunne ikke brydd meg mer. Det som for meg utgjør gode bøker, er min leseropplevelse. Ikke hva andre synes og mener. 

Men for å komme tilbake til denne nye triologien av Margit Sandemo, kalt Kiaras Saga. Nå har jeg lest den første boken, "Skytsånden", som starter i Irland på 1600-tallet. Jeg kommer ikke ordentlig inn i boken før på slutten. Det hele går altfor fort for meg. Jeg rekker ikke bry meg om noen av karakterene og det heler hopper stykkevis fremover uten flyt. Når jeg leser, vil jeg bli borte i boken og glemme alt annet, men det skjedde ikke her. Jeg ble sittende på utsiden og se inn i denne verdenen til Sandemo.

Den siste tredjedelen av boka skjedde det noe, da følte jeg at jeg ble med i bokens handling. Akkurat hvorfor kan jeg ikke sette fingeren på, men det hele tok seg ihvertfall betydelig opp. Når siste side var snudd, ble jeg mer ivrig på å lese neste bok. Jeg har høyere forhåpninger til den, håper dette bare var en treg start. Karaktermessig har jeg vippet mellom sterk 3 og svak 4 og ender til slutt på en svak 4 på grunn av slutten. Er det en bok jeg anbefaler? Jeg tror nesten jeg må lese resten av serien før jeg svarer på det.

"Lavendelhagen" - Lucinda Riley

Det er noen uker siden jeg ble ferdig med denne boken, men jeg skal prøve å anmelde den likevel.


Bak på boken:
"Sør -Frankrike 1998: Når Emilie de la Martinières mor dør, arver datteren det gamle slottet som har vært i familiens eie i århundrer. Emilie er nært knyttet til stedet, men det er mye hun ikke vet. Hva har foregått i det hemmelige rommet hun finner i slottets kjeller, og hvorfor snakket faren aldri om det som skjedde under krigen? Og hvem er den mystiske Sophia som har etterlatt seg en notatbok fylt med de vakreste dikt?

London 1943: Den unge Constance Carruthers blir trukket inn i motstandsarbeidet og kommer til det okkuperte Paris som spion idet konflikten er på sitt verste. Her havner hun uforvarende i en velstående familie, og før hun vet ordet av det befinner hun seg midt i et komplisert spill av løgner og bedrag. Til slutt blir hun nødt til å søke tilflukt i familiens gamle slott i Sør-Frankrike."   

Jeg likte boken veldig godt, dog tok det litt tid før jeg kom inn i den. Første delen av boken var litt treg, brukte veldig lang tid på komme meg igjennom den. Men plutselig tok boken seg veldig opp, tror det var rundt da vi møter Constance.

Boken var spennende og fylt med saftige familiehemmeligheter, slik som det pleier å være i sånne bøker. Noe av det blir for åpenlyst, det var flere ting jeg gjettet ganske fort. Lucinda Riley strør også om seg med klisjèer, noen ganger blir det litt for mye av det gode. Sånn sett synes jeg Kate Morton er en bedre fortfatter. Men for all del, en god bok jeg koste meg med. På grunn av den trege starten får den en firer, men en sterk firer.

"Fire" - Kristin Cashore

Aller først, er lite sammendrag:

Fire`s exceptional beauty makes people do anything for her attention, and she can use it to get influence and power. But beneath the exterior she has an appreciation for right and wrong, and hides away from people in order to protect them from her, and to protect herself from their distrust and hatred. 

But she`s not the only danger to the Dells, and to help them she needs to face her fears and abilities and a royal court full of distrusting, powerful people.

Dette er altså den andre boken til Kristin Cashore. "Graceling", den første, har jeg allerede lest og likte den ganske godt. Så da var det bare å begynne på neste. I "Fire" foregår handlingen i andre kongeriker og en stund før handlingen i "Graceling", og det er også andre karakterer. Det var ikke noe problem, men jeg synes boken hadde samme oppstartsproblemene som den andre.

Mange karakterer, steder og ting som skal beskrives, det blir forvirrende. Til å begynne med slet jeg med å huske hvem som var hvem og dermed blir det til at det går litt trått å lese. Men når man kommer inn i det, da blir boken bra. Boken var både spennende og romantisk og jeg likte den godt. Karakterene var interessante og veldig godt laget. Handlingen i seg selv er ganske forutsigbar, men det er noen uforutsette ting også.

Til slutt vil jeg nevne en ting som ikke står i sammendraget. Når man leser det som står om Fire, kan det virke som en veldig klisjèkarakter. En smellvakker kvinne med evner til å kontrollere andre... Men det er mer til det, Fire er nemelig et "human-monster". Så skjønnheten og evnene hennes er ikke bare positive og hun er hatet av mange. Det gjør det hele mer interessant. Det med monstre blir forklart bedre i boken forøvrig.

Nok en bok jeg kan anbefale videre. Jeg likte faktisk "Graceling" enda bedre, men "Fire" var en god bok det også.

"Hemmeligheter" - Kate Morton

Jeg er veldig fan av Kate Morton og har lest de tre andre bøkene hennes. Da denne kom ut tok det ikke lang tid før den stod i bokhyllen min. Men det først nå jeg har rukket å lese den, og her kommer bokanmeldelsen!

1961: Det er en varm sommerdag. Mens familien er på fødselsdagsutflukt ved elva som renner like ved gården deres i Suffolk, gjemmer seksten år gamle Laurel seg i en trehytte. Hun tenker på en gutt som heter Billy, en reise til London, og den lysende fremtiden hun ikke kan vente med å komme i gang med. Men før den idylliske ettermiddagen er over, har Laurel blitt vitne til en grufull forbrytelse som endrer alt.

2011: Laurel, som nå er en kjent skuespillerinne, overveldes av skygger fra fortiden. Hun plages av minnene og mysteriet rundt hva hun så den dagen i 1961, og returnerer til barndomshjemmet. Et bilde begynner å avtegne seg idet hun graver i familiehistorien. Tre fremmede fra forskjellige verdener - Dorothy, Vivien og Jimmy - som tilfeldigvis møttes i London i krigens dager, blir knyttet til hverandre for alltid. 

Dette er tatt fra baksiden av boken og beskriver godt hva boken bygger på. Boken handler da altså om Laurel, som begynner å grave i familiens mørke hemmeligheter og finner ut hva som egentlig hendte sommeren 1961 og hvorfor. I tilegg får vi innblikk i livene til Dorothy, Vivien og Jimmy. Boken hopper mellom fortid og nåtid, slik som de andre bøkene til Kate Morton også gjør.

Jeg må innrømme at jeg slet litt med starten av boken. Jeg synes den var litt kjedelig og jeg ble ikke helt grepet fra første stund, slik jeg ble med de andre. Om det var fordi denne ikke er like bra, eller om det var fordi jeg nettopp hadde lest Hunger Games bøkene, det vet jeg ikke. Kontrasten fra megaspennende HG som jeg slukte på noen få dager, til Mortons intrikate mysteriebøker, var veldig stor.

Men litt over halveis i boken synes jeg spenningen begynte å ta seg opp. Jeg ble nysgjerrig på hva slags hemmeligheter som kom til å dukke opp og ble jeg veldig sjokkert på slutten. Vi får en avsløring som for meg var umulig å gjette. Så på grunn av siste delen av boken, vil jeg si det var en bra bok og at den ikke skuffer. Den er ikke hennes beste (med andre ord, den slår ikke "Den glemte hagen"), men det er absolutt en bok verdt å lese og som jeg kan anbefale.

Og helt til slutt har jeg en liten oppklaring. Det står på bloggen min at jeg leser "Graceling" og det har stått der i to måneder nå. Jeg skulle begynne på den, men så leste jeg heller "Hemmeligheter" først, pluss noen bøker i Sagaen om Isfolket (godt med noe lettlest, hihi). Men nå er jeg godt i gang, så anmeldelse kommer!

"Catching fire" - Suzanne Collins

For tiden driver jeg og leser "The hunger games" - triologien og nå er jeg nettopp ferdig med bok nummer to, "Catching fire".

Bok nummer to fortsetter der nummer èn slapp. Peeta og Katniss har akkurat vunnet the hunger games og skal ut på seiersturnè. De skal besøke alle distriktene i Panem etter tur. Men det er ikke bare sol og glede. Katniss har ertet på seg myndighetene fordi hun reddet Peeta i arenaen ved å true med å ta livet av de begge to.

Det er mye mer til denne boken enn beskrevet ovenfor, men jeg vil ikke ødelegge spenningen ved å røpe for mye. Jeg synes boken var ok. Ikke så "page turner" som den første, brukte noe lengere tid på denne. Men for all, den var spennende nok. Jeg synes den ble litt for lik bok nummer èn (de som har lest den skjønner hva jeg mener) og at boken ble litt for mye transportetappe. Men absolutt verdt å lese.

Gleder meg til filmen, traileren ble nylig sluppet og den var knallbra!

"Dagboken" - Nicholas Sparks

Jeg leste et titalls sider i "The Casual Vacancy" av J.K, men ble aldri særlig grepet av historien, derfor la jeg den tilbake i bokhylla. Har lest flere annmeldelser som sier det tar litt tid å komme inni historien, men det orker jeg ikke å bruke tid på nå. Kanskje jeg plukker den opp til en senere annledning.

Men til min store gled fant jeg "Dagboken" av Nicholas Sparks gjemt i bokhylla, og den står på leselisten min, derfor var det bare å sette i gang! Jeg har sett filmen, så vet jo hva den går ut på, men artig å lese boken for det.

Boken handler om Allie og Noah, som tilbringer en fantastisk sommer sammen som unge. Historien dreier seg rundt forholdet deres og tingene som holder de adskilt. Det er en veldig enkel bok, både enkelt skrevet og uten et særlig komplisert plott. Den er bare 182 sider og det er ikke akkurat mange overraskende øyeblikk. Men det er heller ikke meningen, den skal være enkel og lettlest.

Jeg likte boken ganske godt, det var en koselig bok som gikk unna på tre dager. Nicholas Sparks er selve klisjèmesteren, og han prøver ikke å unngå de heller. Så det blir litt voldsomt for en realist som meg, men likevel så er det hyggelig å lese en såpass rørende og romantisk bok innimellom også.

Jeg kan anbefale boken til de som likte filmen og til de som er veldig glad i romantiske bøker. Er det en higer etter spenning, tror jeg du burde finne deg en annen bok ;-)

"Hanndyr" - Laura Zigman

Nok en bok er lest. Denne ble tilfeldig plukket ut av bokhyllen etter jul, jeg gikk rett og slett bort til hylla og tok den første boken jeg fant. Her er det som stod på coveret:

NY KU. … Ray sjekker opp Jane. Jane faller pladask. Ray vil at de skal flytte sammen. Jane sier opp leieavtalen sin. Så. Plutselig og ubegripelig, dropper han henne. … GAMMEL KU. Nå er svart den eneste fargen i Janes klesskap, og øynene hennes er rødkantet. Hvorfor skjedde det? Hvordan kunne det skje? MØØØ. Jane vil ha et svar. Ikke fra Ray. Ikke fra sine beste venner, David og Joan. Men fra sin egen, forbløffende oppdagelse: Gammel-ku-ny-ku-teorien. Når hun ser seg nødt til å leie et rom hos kvinnejegeren Eddie, får hun se forholdet mellom menn og kvinner i et nytt, avslørende lys. Og når hun offentliggjør gammel-ku-ny-ku-teorien, vi det endre både karrieren og hele livet hennes. Om hun da ikke tar helt feil.

Det er en stund siden jeg ble ferdig med boken nå, men jeg må si jeg synes den var helt ok. Ikke den beste boken jeg har lest, men den var tidvis interessant og, tro det eller ei, spennende (av mangel på bedre ord). Når det er sagt, så synes jeg karakterene var ganske todimensjonale og forutsigbare, samt at boken ble veldig generaliserende. Dessuten bærer den preg av den ble publisert på slutten av 90-tallet. Den gangen var nok boken mer nyskapende, men etter å ha sett alle sesongene med "Sex and the City", så er ikke gammel-ku-ny-ku teorien så veldig ny lenger.

Jeg likte heller ikke helt slutten. Kan ikke si hvorfor uten å spoile, men synes det kunne vært en mer romantisk slutt, men det er bare meg. Alt i alt, en grei bok.

"Engler og demoner" - Dan Brown

Det hele starter med en vitenskapsmann som blir brutalt myrdet og brennmerket med eldgammelt symbol få vet hva betyr. Symbolforskeren Robert Langdon blir satt på saken og oppdager etterhvert at det gamle broderskapet Illuminati har gjennomoppstått og planlegger hevn mot den katolske kirke.
Sammen med datteren til vitenskapsmannen, Vittoria Vetra, blir han kastet inn et heseblesende løp mot klokken for å prøve å redde kirken. Ulike elemter dukker opp igjennom boken og gjør den veldig spennende. Dan Brown har flettet inn steder, navn, symboler, fakta og masse annet og lagd det til en fantastisk og imponerende blanding. Man sitter hele tiden å gjetter på hvem som står bak og uventede vendinger gjør du garantert ikke aner svaret før helt på slutten.

Jeg likte boken godt og den var veldig spennende, men jeg er ingen hardnakket Sci-Fi fan, noe jeg føler denne boken heller litt mot. Noe av det kan bli litt usannsynlig og handlingen spenner seg bare over timer, noe som gjør det hele vanskelig å fatte. Ting skjer kanskje litt for raskt etter min mening. Men boken får en god firer på terningen, og jeg absolutt anbefale den. Særlig om du Sci-Fi thrillere.
Og jeg må si at jeg liker karakterene Robert Langdon og Vittoria Vetra godt.