"Det brenner en ild" - Margit Sandemo

Kiara har trukket vinnerloddet i kjærlighetens lotteri, og nå er det henne og Niklas for resten av livet. Men det unge paret møter store utfordringer - ikke minst når de forfølges av de gjenlevende medlemmene av det hemmelige brorskapet. De to hevngjerrige og grådige ridderne vil få tak i den gamle, keltiske skatten. Og de skyr ingen midler for å nå sitt mål.

Siste bok i Kiaras Saga er lest og jeg vet ikke helt hva jeg skal si om den. Den inneholder romantikk og mystikk, men spenning og handling uteblir. Litt slik som i de andre bøkene i denne triologien. Akkurat som forrige bok blir mye av det som skjer veldig opplagt og det blir tatt noen lettvinte løsninger også i denne boken. Det er en helt ok bok, hverken kjempedårlig eller kjempebra, og den får også en svak 4'er.

Jeg skrev etter første bok at jeg måtte lese alle før jeg bestemte meg for om jeg ville anbefale disse eller ikke. Er du hardnakket Sandemo fan, ja da er det kanskje noe for deg. Ellers blir jeg nok heller anbefale Sagaen om Isfolket foran disse tre bøkene. Men dama er 90 år og har skrevet mange bøker, så det er kanskje ikke så rart kvaliteten synker litt på slutten. Jeg er fortsatt glad i Isfolket-bøkene og kommer til å kose meg med de innimellom.

"De tre søstrene" - Margit Sandemo

Kiaras hjerteløse mor og onde stefar er endelig satt ut av spill. Men livet har stadig nye utfordringer å by på: Hennes yngste søster, Mavourneen, er tatt som gissel, og Kiara vet ikke engang hvor hun holdes fanget.

Den andre søsteren, den sjarmerende og yndige Deirdre, er overlatt i Seans varetekt. Ulykkelig innser Kiara at Sean aldri har vært forelsket i henne. Deirdre, derimot, er han visst svært begeistret for …

Dette er den andre boken i Kiaras Saga av Margit Sandemo. Den første boken var en liten skuffelse for meg, men den tok seg opp på slutten, så jeg hadde støre forhåpninger til den andre. Skal jeg være helt ærlig, husker jeg ikke så godt hva som skjedde i denne boken, enda det bare er en uke siden jeg var ferdig med den.

Men det dreier seg jo om disse tre søstrene og deres kjærlighetshistorier og skjebner. Den bygger også videre på en skjult skatt de finner i den første boken. Det er mye overnaturlig, mystikk og selvsagt kjærlighet. I typisk Sandemo stil. Den holder ikke helt mål i forhold til Sagaen om Isfolket, men det er koselig og nostalgisk lesning. Tror de fleste Sandemo fans vil kose seg med denne boken, til tross for at noe blir litt klisjè og en del lettvinte løsninger. Den får en firer av meg.

"Skytsånden" - Margit Sandemo

Kiara (16) anklages for å være heks på grunn av sine helbredende evner, men unnslipper galgen på mirakuløst vis. Under flukten fra retterstedet finner hun en eldgammel, keltisk skatt - en skatt medlemmene i et hemmelig brorskap har jaktet på i årevis. Kiara blir forfulgt av brorskapet da hun ved en tilfeldighet møter Sean, en ung mann som får hjertet hennes til å banke fortere. Sammen med ham fortsetter ferden gjennom det irske landskapet med forfølgerne i hælene, men hvem skal hjelpe dem? I hvert fall ikke Kiaras hjerteløse mor og onde stefar - de er blant dem som vil se henne hengt.

Jeg legger ikke skjul på at jeg er veldig glad i Sagaen om Isfolket av Margit Sandemo. Den første halvdelen av serien er nok bedre enn den siste halvdelen, men jeg synes det er utrolig spennende og koselige bøker. At det blir kalt kiosklitteratur og husmorporno kunne ikke brydd meg mer. Det som for meg utgjør gode bøker, er min leseropplevelse. Ikke hva andre synes og mener. 

Men for å komme tilbake til denne nye triologien av Margit Sandemo, kalt Kiaras Saga. Nå har jeg lest den første boken, "Skytsånden", som starter i Irland på 1600-tallet. Jeg kommer ikke ordentlig inn i boken før på slutten. Det hele går altfor fort for meg. Jeg rekker ikke bry meg om noen av karakterene og det heler hopper stykkevis fremover uten flyt. Når jeg leser, vil jeg bli borte i boken og glemme alt annet, men det skjedde ikke her. Jeg ble sittende på utsiden og se inn i denne verdenen til Sandemo.

Den siste tredjedelen av boka skjedde det noe, da følte jeg at jeg ble med i bokens handling. Akkurat hvorfor kan jeg ikke sette fingeren på, men det hele tok seg ihvertfall betydelig opp. Når siste side var snudd, ble jeg mer ivrig på å lese neste bok. Jeg har høyere forhåpninger til den, håper dette bare var en treg start. Karaktermessig har jeg vippet mellom sterk 3 og svak 4 og ender til slutt på en svak 4 på grunn av slutten. Er det en bok jeg anbefaler? Jeg tror nesten jeg må lese resten av serien før jeg svarer på det.