"Skytsånden" - Margit Sandemo

Kiara (16) anklages for å være heks på grunn av sine helbredende evner, men unnslipper galgen på mirakuløst vis. Under flukten fra retterstedet finner hun en eldgammel, keltisk skatt - en skatt medlemmene i et hemmelig brorskap har jaktet på i årevis. Kiara blir forfulgt av brorskapet da hun ved en tilfeldighet møter Sean, en ung mann som får hjertet hennes til å banke fortere. Sammen med ham fortsetter ferden gjennom det irske landskapet med forfølgerne i hælene, men hvem skal hjelpe dem? I hvert fall ikke Kiaras hjerteløse mor og onde stefar - de er blant dem som vil se henne hengt.

Jeg legger ikke skjul på at jeg er veldig glad i Sagaen om Isfolket av Margit Sandemo. Den første halvdelen av serien er nok bedre enn den siste halvdelen, men jeg synes det er utrolig spennende og koselige bøker. At det blir kalt kiosklitteratur og husmorporno kunne ikke brydd meg mer. Det som for meg utgjør gode bøker, er min leseropplevelse. Ikke hva andre synes og mener. 

Men for å komme tilbake til denne nye triologien av Margit Sandemo, kalt Kiaras Saga. Nå har jeg lest den første boken, "Skytsånden", som starter i Irland på 1600-tallet. Jeg kommer ikke ordentlig inn i boken før på slutten. Det hele går altfor fort for meg. Jeg rekker ikke bry meg om noen av karakterene og det heler hopper stykkevis fremover uten flyt. Når jeg leser, vil jeg bli borte i boken og glemme alt annet, men det skjedde ikke her. Jeg ble sittende på utsiden og se inn i denne verdenen til Sandemo.

Den siste tredjedelen av boka skjedde det noe, da følte jeg at jeg ble med i bokens handling. Akkurat hvorfor kan jeg ikke sette fingeren på, men det hele tok seg ihvertfall betydelig opp. Når siste side var snudd, ble jeg mer ivrig på å lese neste bok. Jeg har høyere forhåpninger til den, håper dette bare var en treg start. Karaktermessig har jeg vippet mellom sterk 3 og svak 4 og ender til slutt på en svak 4 på grunn av slutten. Er det en bok jeg anbefaler? Jeg tror nesten jeg må lese resten av serien før jeg svarer på det.