Nå har jeg endelig fått lest denne boken! Etter å ha hatt den i bokhylla i flere år, fant jeg ut at det virkelig var på tide å plukke den opp. Jeg har lest "Wuthering Heights" av Emily Brönte, en bok jeg likte ganske godt, så hvorfor ikke prøve "Jane Eyre"
Boken handler logisk nok om Jane Eyre, en foreldreløs jente som har en vanskelig oppvekst hos tanten sin og senere havner på en skole for foreldreløse. Livet på den skolen er heller ikke bare blåbær, men Jane kommer seg igjennom det på grunn av sin sterke psyke.
Hun får seg jobb som lærer til et lite barn på gods kalt Thornfield Hall og det er nå historien virkelig begynner. Der møter hun eieren av godset, Mr Rochester, som hun selvfølgelig forelsker seg i etterhvert. Men så avsløres noen hemmeligheter som kan stikke kjepper i hjulene for Jane og Mr Rochester. Kan de finne kjærligheten sammen til tross for disse avsløringene?
Det er vanskelig å skrive mye om boken uten å røpe for mye, men kort fortalt så er det en kjærlighetshistorie. Jeg likte boken veldig godt og skjønner hvorfor den regnes som en klassiker. Det skjedde mange uforutsette ting og særlig slutten var utrolig rørendes. Det var også moro å lese en bok skrevet på 1800-tallet, man får et helt spesielt innblikk i livet på den tiden.
Men når dette er sagt, så må jeg nevne at jeg synes boken var noe tunglest. Mye skildringer og av og til går historien veldig tregt fremover, men man må jo ta i bektrakning at den er skrevet for 150 år siden. Jeg leste den på engelsk og slet tidvis med mye vanskelig ord som ikke brukes i dag. Men jeg fikk med meg handlingen likevel og vil absolutt anbefale å lese den på engelsk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar