"Hemmeligheter" - Kate Morton

Jeg er veldig fan av Kate Morton og har lest de tre andre bøkene hennes. Da denne kom ut tok det ikke lang tid før den stod i bokhyllen min. Men det først nå jeg har rukket å lese den, og her kommer bokanmeldelsen!

1961: Det er en varm sommerdag. Mens familien er på fødselsdagsutflukt ved elva som renner like ved gården deres i Suffolk, gjemmer seksten år gamle Laurel seg i en trehytte. Hun tenker på en gutt som heter Billy, en reise til London, og den lysende fremtiden hun ikke kan vente med å komme i gang med. Men før den idylliske ettermiddagen er over, har Laurel blitt vitne til en grufull forbrytelse som endrer alt.

2011: Laurel, som nå er en kjent skuespillerinne, overveldes av skygger fra fortiden. Hun plages av minnene og mysteriet rundt hva hun så den dagen i 1961, og returnerer til barndomshjemmet. Et bilde begynner å avtegne seg idet hun graver i familiehistorien. Tre fremmede fra forskjellige verdener - Dorothy, Vivien og Jimmy - som tilfeldigvis møttes i London i krigens dager, blir knyttet til hverandre for alltid. 

Dette er tatt fra baksiden av boken og beskriver godt hva boken bygger på. Boken handler da altså om Laurel, som begynner å grave i familiens mørke hemmeligheter og finner ut hva som egentlig hendte sommeren 1961 og hvorfor. I tilegg får vi innblikk i livene til Dorothy, Vivien og Jimmy. Boken hopper mellom fortid og nåtid, slik som de andre bøkene til Kate Morton også gjør.

Jeg må innrømme at jeg slet litt med starten av boken. Jeg synes den var litt kjedelig og jeg ble ikke helt grepet fra første stund, slik jeg ble med de andre. Om det var fordi denne ikke er like bra, eller om det var fordi jeg nettopp hadde lest Hunger Games bøkene, det vet jeg ikke. Kontrasten fra megaspennende HG som jeg slukte på noen få dager, til Mortons intrikate mysteriebøker, var veldig stor.

Men litt over halveis i boken synes jeg spenningen begynte å ta seg opp. Jeg ble nysgjerrig på hva slags hemmeligheter som kom til å dukke opp og ble jeg veldig sjokkert på slutten. Vi får en avsløring som for meg var umulig å gjette. Så på grunn av siste delen av boken, vil jeg si det var en bra bok og at den ikke skuffer. Den er ikke hennes beste (med andre ord, den slår ikke "Den glemte hagen"), men det er absolutt en bok verdt å lese og som jeg kan anbefale.

Og helt til slutt har jeg en liten oppklaring. Det står på bloggen min at jeg leser "Graceling" og det har stått der i to måneder nå. Jeg skulle begynne på den, men så leste jeg heller "Hemmeligheter" først, pluss noen bøker i Sagaen om Isfolket (godt med noe lettlest, hihi). Men nå er jeg godt i gang, så anmeldelse kommer!