Game of Thrones: Tv-serien

Nå har jeg nettopp oppdaget hvor bra Game of Thrones er! Riktignok kun tv-serien, jeg har ikke lest bøkene. Foreløpig har jeg litt for mange bøker på vent til at jeg kommer til å starte på denne bokserien, men jeg storkoser meg med å se det på tv.

Den tv-serien kan ihvertfall anbefales til alle som er glad i fantasy. Den inneholder action, romantikk, mysterier, intriger, ja det meste en god fantasy serie trenger. Det jeg liker aller best med Game of Thrones, er karakterene. De er ikke bare endimensjonale, de har flere sider ved seg. Både gode og onde. Klart, det er noen som er utelukkende onde også, men hovedpersonene er ikke perfekte mennesker som aldri gjør noe feil. Det er forfriskende.

Serien er ganske voldelig, så hvis du ikke er glad i blod og gørr, så er det kanskje ikke noe for deg. Likevel så er det ikke bare splæsj, splæsj. Det er mye annet som skjer også. Nå er jeg bare på sesong 1, men jeg arbeider meg fremover. Godt å ha en serie å titte på nå som alle andre tar sommerferie. Jeg ser den forøvrig på HBO.com, da får jeg god kvalitet og tekst.

"Lavendelhagen" - Lucinda Riley

Det er noen uker siden jeg ble ferdig med denne boken, men jeg skal prøve å anmelde den likevel.


Bak på boken:
"Sør -Frankrike 1998: Når Emilie de la Martinières mor dør, arver datteren det gamle slottet som har vært i familiens eie i århundrer. Emilie er nært knyttet til stedet, men det er mye hun ikke vet. Hva har foregått i det hemmelige rommet hun finner i slottets kjeller, og hvorfor snakket faren aldri om det som skjedde under krigen? Og hvem er den mystiske Sophia som har etterlatt seg en notatbok fylt med de vakreste dikt?

London 1943: Den unge Constance Carruthers blir trukket inn i motstandsarbeidet og kommer til det okkuperte Paris som spion idet konflikten er på sitt verste. Her havner hun uforvarende i en velstående familie, og før hun vet ordet av det befinner hun seg midt i et komplisert spill av løgner og bedrag. Til slutt blir hun nødt til å søke tilflukt i familiens gamle slott i Sør-Frankrike."   

Jeg likte boken veldig godt, dog tok det litt tid før jeg kom inn i den. Første delen av boken var litt treg, brukte veldig lang tid på komme meg igjennom den. Men plutselig tok boken seg veldig opp, tror det var rundt da vi møter Constance.

Boken var spennende og fylt med saftige familiehemmeligheter, slik som det pleier å være i sånne bøker. Noe av det blir for åpenlyst, det var flere ting jeg gjettet ganske fort. Lucinda Riley strør også om seg med klisjèer, noen ganger blir det litt for mye av det gode. Sånn sett synes jeg Kate Morton er en bedre fortfatter. Men for all del, en god bok jeg koste meg med. På grunn av den trege starten får den en firer, men en sterk firer.

Siden sist

Mine leseperioder og bloggperioder går veldig i bølger, leser absolutt mest om sommeren eller hvis jeg er på sydenferie ellers i året.

Siden sist har jeg ikke lest så mye spennende, det blir mye Sagaen om Isfolket på sommeren. Jeg fikk en bok til jul som jeg leste. "Turisten" av Knut Faldbakken. Jeg er ikke så veldig glad i krim, men jeg tenkte jeg fikk gi den en sjangse. Den var helt greit. Det tok lang tid før jeg følte meg engasjert i historien og før det ble spennende, men alt i alt så var den helt ok.

Jeg har også lest "Lavendelhagen" av Lucinda Riley, anmeldelse kommer. Jeg har prøvd meg på "Bitterblue" av Kristin Cashore, men den ble for komplisert for meg. Alt for mange mennesker, steder og generelt alt for mye å huske på. Kanskje jeg prøver meg igjen, men foreløpig har jeg bare lest 1/4 og lagt den fra meg.

Men nå som det endelig er sommer snart, så har jeg bestilt meg litt flere bøker fra Bokkilden. "Vindeltorn" av Tone Almhjell og Kiaras saga triologien av Margit Sandemo. Følte virkelig for å lese noe av Sandemo igjen, er så deilig med litt lettleste bøker innimellom. Det er det jeg liker best å lese mens jeg soler meg på terassen. Jeg bestilte også alle Hunger Games bøkene. De har jeg bare lest en gang, og da slukte jeg de altfor fort. Nå vil jeg bruke litt lenger tid, særlig på den tredje boken, som jeg egentlig ikke husker så mye av.

"Fire" - Kristin Cashore

Aller først, er lite sammendrag:

Fire`s exceptional beauty makes people do anything for her attention, and she can use it to get influence and power. But beneath the exterior she has an appreciation for right and wrong, and hides away from people in order to protect them from her, and to protect herself from their distrust and hatred. 

But she`s not the only danger to the Dells, and to help them she needs to face her fears and abilities and a royal court full of distrusting, powerful people.

Dette er altså den andre boken til Kristin Cashore. "Graceling", den første, har jeg allerede lest og likte den ganske godt. Så da var det bare å begynne på neste. I "Fire" foregår handlingen i andre kongeriker og en stund før handlingen i "Graceling", og det er også andre karakterer. Det var ikke noe problem, men jeg synes boken hadde samme oppstartsproblemene som den andre.

Mange karakterer, steder og ting som skal beskrives, det blir forvirrende. Til å begynne med slet jeg med å huske hvem som var hvem og dermed blir det til at det går litt trått å lese. Men når man kommer inn i det, da blir boken bra. Boken var både spennende og romantisk og jeg likte den godt. Karakterene var interessante og veldig godt laget. Handlingen i seg selv er ganske forutsigbar, men det er noen uforutsette ting også.

Til slutt vil jeg nevne en ting som ikke står i sammendraget. Når man leser det som står om Fire, kan det virke som en veldig klisjèkarakter. En smellvakker kvinne med evner til å kontrollere andre... Men det er mer til det, Fire er nemelig et "human-monster". Så skjønnheten og evnene hennes er ikke bare positive og hun er hatet av mange. Det gjør det hele mer interessant. Det med monstre blir forklart bedre i boken forøvrig.

Nok en bok jeg kan anbefale videre. Jeg likte faktisk "Graceling" enda bedre, men "Fire" var en god bok det også.

"Graceling" - Kristin Cashore

Endelig har jeg fått lest "Graceling", og når jeg først kom i gang, tok det ikke så lang tid.

In a world where people born with an exceptional skill, known as a Grace, are feared and exploited, Katsa carries the burden of a skill even she despises: the Grace of killing. She lives under the command of her Uncle Randa, King of the Middluns, and is expected to carry out his dirty work.

When the Council hears that the King of Liend's father has been kidnapped Katsa investigates ...and stumbles across a mystery. Who would want to kidnap him, and why? And who was the extraordinary Graced fighter who challenged her fighting skills, for the first time, as she and the Council rushed the old man to saftey?

Jeg er håpløst dårlig på å skrive hva en bok handler om, derfor synes jeg det er veldig greit å kopiere det som står bak på boken, dersom det er bra beskrevet. Over til hva jeg synes om boken. Til og begynne med slet jeg litt med den. Den var mye å holde styr på, en haug med konger, kongeriker, byer, diverse folk i hoffet osv. Jeg satt hele tiden å lurte på hvem, hva, hvor og hvorfor. Det er er den største ulempen med bøker der forfatteren har mange kongeriker og mange steder å beskrive og forklare. Det blir litt "info-dump" på starten.

Men når boken kom i gang skikkelig og jeg begynte å kjenne igjen karakterene, da ble jeg grepet i handlingen. Det var lett å skjønne hva som kom til å skje og gjette ting før det ble skrevet, så noen mysteriebok var det ikke. Men den var likevel spennende og underholdene. Og litt romantisk, selvfølgelig. Jeg likte boken og levde meg inn i den. Kan anbefale denne boken til de som liker lettleste fantasybøker. Skal definitivt lese mer av denne forfatteren.

"Hemmeligheter" - Kate Morton

Jeg er veldig fan av Kate Morton og har lest de tre andre bøkene hennes. Da denne kom ut tok det ikke lang tid før den stod i bokhyllen min. Men det først nå jeg har rukket å lese den, og her kommer bokanmeldelsen!

1961: Det er en varm sommerdag. Mens familien er på fødselsdagsutflukt ved elva som renner like ved gården deres i Suffolk, gjemmer seksten år gamle Laurel seg i en trehytte. Hun tenker på en gutt som heter Billy, en reise til London, og den lysende fremtiden hun ikke kan vente med å komme i gang med. Men før den idylliske ettermiddagen er over, har Laurel blitt vitne til en grufull forbrytelse som endrer alt.

2011: Laurel, som nå er en kjent skuespillerinne, overveldes av skygger fra fortiden. Hun plages av minnene og mysteriet rundt hva hun så den dagen i 1961, og returnerer til barndomshjemmet. Et bilde begynner å avtegne seg idet hun graver i familiehistorien. Tre fremmede fra forskjellige verdener - Dorothy, Vivien og Jimmy - som tilfeldigvis møttes i London i krigens dager, blir knyttet til hverandre for alltid. 

Dette er tatt fra baksiden av boken og beskriver godt hva boken bygger på. Boken handler da altså om Laurel, som begynner å grave i familiens mørke hemmeligheter og finner ut hva som egentlig hendte sommeren 1961 og hvorfor. I tilegg får vi innblikk i livene til Dorothy, Vivien og Jimmy. Boken hopper mellom fortid og nåtid, slik som de andre bøkene til Kate Morton også gjør.

Jeg må innrømme at jeg slet litt med starten av boken. Jeg synes den var litt kjedelig og jeg ble ikke helt grepet fra første stund, slik jeg ble med de andre. Om det var fordi denne ikke er like bra, eller om det var fordi jeg nettopp hadde lest Hunger Games bøkene, det vet jeg ikke. Kontrasten fra megaspennende HG som jeg slukte på noen få dager, til Mortons intrikate mysteriebøker, var veldig stor.

Men litt over halveis i boken synes jeg spenningen begynte å ta seg opp. Jeg ble nysgjerrig på hva slags hemmeligheter som kom til å dukke opp og ble jeg veldig sjokkert på slutten. Vi får en avsløring som for meg var umulig å gjette. Så på grunn av siste delen av boken, vil jeg si det var en bra bok og at den ikke skuffer. Den er ikke hennes beste (med andre ord, den slår ikke "Den glemte hagen"), men det er absolutt en bok verdt å lese og som jeg kan anbefale.

Og helt til slutt har jeg en liten oppklaring. Det står på bloggen min at jeg leser "Graceling" og det har stått der i to måneder nå. Jeg skulle begynne på den, men så leste jeg heller "Hemmeligheter" først, pluss noen bøker i Sagaen om Isfolket (godt med noe lettlest, hihi). Men nå er jeg godt i gang, så anmeldelse kommer!

Harry Potter bøkene

Harry Potter universet fortjener virkelig en egen blogg. Bortsett fra Pennybøkene jeg leste som liten, var disse bøkene med på å gjøre meg glad i å lese. Jeg husker at mormoren vår kjøpte den første boken til meg og søsteren min når vi gikk på barneskolen. Tror vi gikk i 2. og 3. klasse. Min søster pleide å lese bøkene høyt på sengen for meg da jeg likte best å høre på lydbøker i den alderen.

Men etterhvert som jeg vokste opp, begynte jeg å lese de selv. Jeg leste alle sammen på norsk, synes de engelske ble for vanskelig for meg. Husker enda hvor spennende det var å vente på neste bok og så vente på at den skulle bli oversatt. Nå i dag hadde jeg helt klart lest de på engelsk, men siden jeg kun har lest de på norsk, er det de norske navnene som følger meg. Jeg synes forresten de aller fleste navnene er veldig godt oversatt også.

Harry Potter bøkene er noe helt unikt. De passer for lesere i alle aldere. Selv om de er skrevet for barn, vet jeg om mange voksne som elsker disse bøkene. Og det jeg synes er det aller beste med Harry Potter, er hvor fantastisk verden J.K Rowling har skapt og hvor bra alt henger sammen. Ting som skjer i de første bøkene, kommer tilbake i de siste. Og alt er så detaljert i trollmannsverdenen. Det føles som om Galtvort er virkelig sted. Når jeg var 11 ventet jeg spent på mitt brev fra Galtvort, hehe ;-)

J.K Rowling er en helt fantastisk forfatter og skriver utrolig godt. Jeg liker absolutt alle Harry Potter bøkene, noen stikker seg mer ut enn andre, men hele pakka er en fantastisk godbit som alle fantasy fans bør lese. Håper virkelig J.K kan skrive noe som er like bra igjen, jeg venter i spenning!