"The Legacy" - Katherine Webb

To søstre. En tragisk familiehemmelighet. En slektssaga om fortidens løgner. En mørk og kald vinterdag like etter bestemorens død, vender Erica Calcott og hennes søster Beth tilbake til Storton Manor. Det er et stort og imponerende gods hvor de tilbrakte idylliske somre som barn. Da Erica begynner å rydde i bestemorens eiendeler, blir hun overstrømmet av minner om barndommen og om sin fetter, Henry. Henry forsvant sporløst fra godset mange år tidligere. Og uvissheten om hva som skjedde den skjebnesvangre dagen, har splittet familien og ført til uvennskap og dype konflikter.

Denne boken (oversatt til "Arven")  har jeg hatt i bokhylla min i flere år, kjøpte den inn samtidig med alle Kate Morton bøkene mine. Likevel har jeg aldri lest den ferdig. Begynte for et par år siden, men kom ikke så langt før jeg ga opp. Men for noen uker siden bestemte jeg meg for å gi den et nytt forsøk, mye fordi det var den eneste uleste boken i bokhylla mi akkurat nå.

Og jeg er glad for at jeg ga den en ny sjangse. Det tok en god tredjedel før jeg kom meg inn i boken denne gangen også og de første sidene gikk tregt. Men plutselig ble jeg fanget i historien og den siste delen av boken ble slukt ganske fort. Av og til klarer jeg å gjette hemmelighetene og tragediene som avsløres i denne typen, men i denne boken var det enkelte ting som overrasket meg veldig på slutten. Når de først var avslørt ble jeg nesten oppgitt på meg selv for å ikke ha gjettet de før, men det er jo moro å bli overrasket også.

Dette er en bok absolutt vil anbefale til de som liker Kate Morton sine bøker og andre bøker i den stilen. Godt skrevet bok med interessante karakterer og spennende avsløringer. Jeg leste den på engelsk, så kan ikke si noe om oversettelsen.. Gir den terningkast 5.

"Det brenner en ild" - Margit Sandemo

Kiara har trukket vinnerloddet i kjærlighetens lotteri, og nå er det henne og Niklas for resten av livet. Men det unge paret møter store utfordringer - ikke minst når de forfølges av de gjenlevende medlemmene av det hemmelige brorskapet. De to hevngjerrige og grådige ridderne vil få tak i den gamle, keltiske skatten. Og de skyr ingen midler for å nå sitt mål.

Siste bok i Kiaras Saga er lest og jeg vet ikke helt hva jeg skal si om den. Den inneholder romantikk og mystikk, men spenning og handling uteblir. Litt slik som i de andre bøkene i denne triologien. Akkurat som forrige bok blir mye av det som skjer veldig opplagt og det blir tatt noen lettvinte løsninger også i denne boken. Det er en helt ok bok, hverken kjempedårlig eller kjempebra, og den får også en svak 4'er.

Jeg skrev etter første bok at jeg måtte lese alle før jeg bestemte meg for om jeg ville anbefale disse eller ikke. Er du hardnakket Sandemo fan, ja da er det kanskje noe for deg. Ellers blir jeg nok heller anbefale Sagaen om Isfolket foran disse tre bøkene. Men dama er 90 år og har skrevet mange bøker, så det er kanskje ikke så rart kvaliteten synker litt på slutten. Jeg er fortsatt glad i Isfolket-bøkene og kommer til å kose meg med de innimellom.

"De tre søstrene" - Margit Sandemo

Kiaras hjerteløse mor og onde stefar er endelig satt ut av spill. Men livet har stadig nye utfordringer å by på: Hennes yngste søster, Mavourneen, er tatt som gissel, og Kiara vet ikke engang hvor hun holdes fanget.

Den andre søsteren, den sjarmerende og yndige Deirdre, er overlatt i Seans varetekt. Ulykkelig innser Kiara at Sean aldri har vært forelsket i henne. Deirdre, derimot, er han visst svært begeistret for …

Dette er den andre boken i Kiaras Saga av Margit Sandemo. Den første boken var en liten skuffelse for meg, men den tok seg opp på slutten, så jeg hadde støre forhåpninger til den andre. Skal jeg være helt ærlig, husker jeg ikke så godt hva som skjedde i denne boken, enda det bare er en uke siden jeg var ferdig med den.

Men det dreier seg jo om disse tre søstrene og deres kjærlighetshistorier og skjebner. Den bygger også videre på en skjult skatt de finner i den første boken. Det er mye overnaturlig, mystikk og selvsagt kjærlighet. I typisk Sandemo stil. Den holder ikke helt mål i forhold til Sagaen om Isfolket, men det er koselig og nostalgisk lesning. Tror de fleste Sandemo fans vil kose seg med denne boken, til tross for at noe blir litt klisjè og en del lettvinte løsninger. Den får en firer av meg.

"Skytsånden" - Margit Sandemo

Kiara (16) anklages for å være heks på grunn av sine helbredende evner, men unnslipper galgen på mirakuløst vis. Under flukten fra retterstedet finner hun en eldgammel, keltisk skatt - en skatt medlemmene i et hemmelig brorskap har jaktet på i årevis. Kiara blir forfulgt av brorskapet da hun ved en tilfeldighet møter Sean, en ung mann som får hjertet hennes til å banke fortere. Sammen med ham fortsetter ferden gjennom det irske landskapet med forfølgerne i hælene, men hvem skal hjelpe dem? I hvert fall ikke Kiaras hjerteløse mor og onde stefar - de er blant dem som vil se henne hengt.

Jeg legger ikke skjul på at jeg er veldig glad i Sagaen om Isfolket av Margit Sandemo. Den første halvdelen av serien er nok bedre enn den siste halvdelen, men jeg synes det er utrolig spennende og koselige bøker. At det blir kalt kiosklitteratur og husmorporno kunne ikke brydd meg mer. Det som for meg utgjør gode bøker, er min leseropplevelse. Ikke hva andre synes og mener. 

Men for å komme tilbake til denne nye triologien av Margit Sandemo, kalt Kiaras Saga. Nå har jeg lest den første boken, "Skytsånden", som starter i Irland på 1600-tallet. Jeg kommer ikke ordentlig inn i boken før på slutten. Det hele går altfor fort for meg. Jeg rekker ikke bry meg om noen av karakterene og det heler hopper stykkevis fremover uten flyt. Når jeg leser, vil jeg bli borte i boken og glemme alt annet, men det skjedde ikke her. Jeg ble sittende på utsiden og se inn i denne verdenen til Sandemo.

Den siste tredjedelen av boka skjedde det noe, da følte jeg at jeg ble med i bokens handling. Akkurat hvorfor kan jeg ikke sette fingeren på, men det hele tok seg ihvertfall betydelig opp. Når siste side var snudd, ble jeg mer ivrig på å lese neste bok. Jeg har høyere forhåpninger til den, håper dette bare var en treg start. Karaktermessig har jeg vippet mellom sterk 3 og svak 4 og ender til slutt på en svak 4 på grunn av slutten. Er det en bok jeg anbefaler? Jeg tror nesten jeg må lese resten av serien før jeg svarer på det.

Game of Thrones: Tv-serien

Nå har jeg nettopp oppdaget hvor bra Game of Thrones er! Riktignok kun tv-serien, jeg har ikke lest bøkene. Foreløpig har jeg litt for mange bøker på vent til at jeg kommer til å starte på denne bokserien, men jeg storkoser meg med å se det på tv.

Den tv-serien kan ihvertfall anbefales til alle som er glad i fantasy. Den inneholder action, romantikk, mysterier, intriger, ja det meste en god fantasy serie trenger. Det jeg liker aller best med Game of Thrones, er karakterene. De er ikke bare endimensjonale, de har flere sider ved seg. Både gode og onde. Klart, det er noen som er utelukkende onde også, men hovedpersonene er ikke perfekte mennesker som aldri gjør noe feil. Det er forfriskende.

Serien er ganske voldelig, så hvis du ikke er glad i blod og gørr, så er det kanskje ikke noe for deg. Likevel så er det ikke bare splæsj, splæsj. Det er mye annet som skjer også. Nå er jeg bare på sesong 1, men jeg arbeider meg fremover. Godt å ha en serie å titte på nå som alle andre tar sommerferie. Jeg ser den forøvrig på HBO.com, da får jeg god kvalitet og tekst.

"Lavendelhagen" - Lucinda Riley

Det er noen uker siden jeg ble ferdig med denne boken, men jeg skal prøve å anmelde den likevel.


Bak på boken:
"Sør -Frankrike 1998: Når Emilie de la Martinières mor dør, arver datteren det gamle slottet som har vært i familiens eie i århundrer. Emilie er nært knyttet til stedet, men det er mye hun ikke vet. Hva har foregått i det hemmelige rommet hun finner i slottets kjeller, og hvorfor snakket faren aldri om det som skjedde under krigen? Og hvem er den mystiske Sophia som har etterlatt seg en notatbok fylt med de vakreste dikt?

London 1943: Den unge Constance Carruthers blir trukket inn i motstandsarbeidet og kommer til det okkuperte Paris som spion idet konflikten er på sitt verste. Her havner hun uforvarende i en velstående familie, og før hun vet ordet av det befinner hun seg midt i et komplisert spill av løgner og bedrag. Til slutt blir hun nødt til å søke tilflukt i familiens gamle slott i Sør-Frankrike."   

Jeg likte boken veldig godt, dog tok det litt tid før jeg kom inn i den. Første delen av boken var litt treg, brukte veldig lang tid på komme meg igjennom den. Men plutselig tok boken seg veldig opp, tror det var rundt da vi møter Constance.

Boken var spennende og fylt med saftige familiehemmeligheter, slik som det pleier å være i sånne bøker. Noe av det blir for åpenlyst, det var flere ting jeg gjettet ganske fort. Lucinda Riley strør også om seg med klisjèer, noen ganger blir det litt for mye av det gode. Sånn sett synes jeg Kate Morton er en bedre fortfatter. Men for all del, en god bok jeg koste meg med. På grunn av den trege starten får den en firer, men en sterk firer.

Siden sist

Mine leseperioder og bloggperioder går veldig i bølger, leser absolutt mest om sommeren eller hvis jeg er på sydenferie ellers i året.

Siden sist har jeg ikke lest så mye spennende, det blir mye Sagaen om Isfolket på sommeren. Jeg fikk en bok til jul som jeg leste. "Turisten" av Knut Faldbakken. Jeg er ikke så veldig glad i krim, men jeg tenkte jeg fikk gi den en sjangse. Den var helt greit. Det tok lang tid før jeg følte meg engasjert i historien og før det ble spennende, men alt i alt så var den helt ok.

Jeg har også lest "Lavendelhagen" av Lucinda Riley, anmeldelse kommer. Jeg har prøvd meg på "Bitterblue" av Kristin Cashore, men den ble for komplisert for meg. Alt for mange mennesker, steder og generelt alt for mye å huske på. Kanskje jeg prøver meg igjen, men foreløpig har jeg bare lest 1/4 og lagt den fra meg.

Men nå som det endelig er sommer snart, så har jeg bestilt meg litt flere bøker fra Bokkilden. "Vindeltorn" av Tone Almhjell og Kiaras saga triologien av Margit Sandemo. Følte virkelig for å lese noe av Sandemo igjen, er så deilig med litt lettleste bøker innimellom. Det er det jeg liker best å lese mens jeg soler meg på terassen. Jeg bestilte også alle Hunger Games bøkene. De har jeg bare lest en gang, og da slukte jeg de altfor fort. Nå vil jeg bruke litt lenger tid, særlig på den tredje boken, som jeg egentlig ikke husker så mye av.

"Fire" - Kristin Cashore

Aller først, er lite sammendrag:

Fire`s exceptional beauty makes people do anything for her attention, and she can use it to get influence and power. But beneath the exterior she has an appreciation for right and wrong, and hides away from people in order to protect them from her, and to protect herself from their distrust and hatred. 

But she`s not the only danger to the Dells, and to help them she needs to face her fears and abilities and a royal court full of distrusting, powerful people.

Dette er altså den andre boken til Kristin Cashore. "Graceling", den første, har jeg allerede lest og likte den ganske godt. Så da var det bare å begynne på neste. I "Fire" foregår handlingen i andre kongeriker og en stund før handlingen i "Graceling", og det er også andre karakterer. Det var ikke noe problem, men jeg synes boken hadde samme oppstartsproblemene som den andre.

Mange karakterer, steder og ting som skal beskrives, det blir forvirrende. Til å begynne med slet jeg med å huske hvem som var hvem og dermed blir det til at det går litt trått å lese. Men når man kommer inn i det, da blir boken bra. Boken var både spennende og romantisk og jeg likte den godt. Karakterene var interessante og veldig godt laget. Handlingen i seg selv er ganske forutsigbar, men det er noen uforutsette ting også.

Til slutt vil jeg nevne en ting som ikke står i sammendraget. Når man leser det som står om Fire, kan det virke som en veldig klisjèkarakter. En smellvakker kvinne med evner til å kontrollere andre... Men det er mer til det, Fire er nemelig et "human-monster". Så skjønnheten og evnene hennes er ikke bare positive og hun er hatet av mange. Det gjør det hele mer interessant. Det med monstre blir forklart bedre i boken forøvrig.

Nok en bok jeg kan anbefale videre. Jeg likte faktisk "Graceling" enda bedre, men "Fire" var en god bok det også.

"Graceling" - Kristin Cashore

Endelig har jeg fått lest "Graceling", og når jeg først kom i gang, tok det ikke så lang tid.

In a world where people born with an exceptional skill, known as a Grace, are feared and exploited, Katsa carries the burden of a skill even she despises: the Grace of killing. She lives under the command of her Uncle Randa, King of the Middluns, and is expected to carry out his dirty work.

When the Council hears that the King of Liend's father has been kidnapped Katsa investigates ...and stumbles across a mystery. Who would want to kidnap him, and why? And who was the extraordinary Graced fighter who challenged her fighting skills, for the first time, as she and the Council rushed the old man to saftey?

Jeg er håpløst dårlig på å skrive hva en bok handler om, derfor synes jeg det er veldig greit å kopiere det som står bak på boken, dersom det er bra beskrevet. Over til hva jeg synes om boken. Til og begynne med slet jeg litt med den. Den var mye å holde styr på, en haug med konger, kongeriker, byer, diverse folk i hoffet osv. Jeg satt hele tiden å lurte på hvem, hva, hvor og hvorfor. Det er er den største ulempen med bøker der forfatteren har mange kongeriker og mange steder å beskrive og forklare. Det blir litt "info-dump" på starten.

Men når boken kom i gang skikkelig og jeg begynte å kjenne igjen karakterene, da ble jeg grepet i handlingen. Det var lett å skjønne hva som kom til å skje og gjette ting før det ble skrevet, så noen mysteriebok var det ikke. Men den var likevel spennende og underholdene. Og litt romantisk, selvfølgelig. Jeg likte boken og levde meg inn i den. Kan anbefale denne boken til de som liker lettleste fantasybøker. Skal definitivt lese mer av denne forfatteren.

"Hemmeligheter" - Kate Morton

Jeg er veldig fan av Kate Morton og har lest de tre andre bøkene hennes. Da denne kom ut tok det ikke lang tid før den stod i bokhyllen min. Men det først nå jeg har rukket å lese den, og her kommer bokanmeldelsen!

1961: Det er en varm sommerdag. Mens familien er på fødselsdagsutflukt ved elva som renner like ved gården deres i Suffolk, gjemmer seksten år gamle Laurel seg i en trehytte. Hun tenker på en gutt som heter Billy, en reise til London, og den lysende fremtiden hun ikke kan vente med å komme i gang med. Men før den idylliske ettermiddagen er over, har Laurel blitt vitne til en grufull forbrytelse som endrer alt.

2011: Laurel, som nå er en kjent skuespillerinne, overveldes av skygger fra fortiden. Hun plages av minnene og mysteriet rundt hva hun så den dagen i 1961, og returnerer til barndomshjemmet. Et bilde begynner å avtegne seg idet hun graver i familiehistorien. Tre fremmede fra forskjellige verdener - Dorothy, Vivien og Jimmy - som tilfeldigvis møttes i London i krigens dager, blir knyttet til hverandre for alltid. 

Dette er tatt fra baksiden av boken og beskriver godt hva boken bygger på. Boken handler da altså om Laurel, som begynner å grave i familiens mørke hemmeligheter og finner ut hva som egentlig hendte sommeren 1961 og hvorfor. I tilegg får vi innblikk i livene til Dorothy, Vivien og Jimmy. Boken hopper mellom fortid og nåtid, slik som de andre bøkene til Kate Morton også gjør.

Jeg må innrømme at jeg slet litt med starten av boken. Jeg synes den var litt kjedelig og jeg ble ikke helt grepet fra første stund, slik jeg ble med de andre. Om det var fordi denne ikke er like bra, eller om det var fordi jeg nettopp hadde lest Hunger Games bøkene, det vet jeg ikke. Kontrasten fra megaspennende HG som jeg slukte på noen få dager, til Mortons intrikate mysteriebøker, var veldig stor.

Men litt over halveis i boken synes jeg spenningen begynte å ta seg opp. Jeg ble nysgjerrig på hva slags hemmeligheter som kom til å dukke opp og ble jeg veldig sjokkert på slutten. Vi får en avsløring som for meg var umulig å gjette. Så på grunn av siste delen av boken, vil jeg si det var en bra bok og at den ikke skuffer. Den er ikke hennes beste (med andre ord, den slår ikke "Den glemte hagen"), men det er absolutt en bok verdt å lese og som jeg kan anbefale.

Og helt til slutt har jeg en liten oppklaring. Det står på bloggen min at jeg leser "Graceling" og det har stått der i to måneder nå. Jeg skulle begynne på den, men så leste jeg heller "Hemmeligheter" først, pluss noen bøker i Sagaen om Isfolket (godt med noe lettlest, hihi). Men nå er jeg godt i gang, så anmeldelse kommer!

Harry Potter bøkene

Harry Potter universet fortjener virkelig en egen blogg. Bortsett fra Pennybøkene jeg leste som liten, var disse bøkene med på å gjøre meg glad i å lese. Jeg husker at mormoren vår kjøpte den første boken til meg og søsteren min når vi gikk på barneskolen. Tror vi gikk i 2. og 3. klasse. Min søster pleide å lese bøkene høyt på sengen for meg da jeg likte best å høre på lydbøker i den alderen.

Men etterhvert som jeg vokste opp, begynte jeg å lese de selv. Jeg leste alle sammen på norsk, synes de engelske ble for vanskelig for meg. Husker enda hvor spennende det var å vente på neste bok og så vente på at den skulle bli oversatt. Nå i dag hadde jeg helt klart lest de på engelsk, men siden jeg kun har lest de på norsk, er det de norske navnene som følger meg. Jeg synes forresten de aller fleste navnene er veldig godt oversatt også.

Harry Potter bøkene er noe helt unikt. De passer for lesere i alle aldere. Selv om de er skrevet for barn, vet jeg om mange voksne som elsker disse bøkene. Og det jeg synes er det aller beste med Harry Potter, er hvor fantastisk verden J.K Rowling har skapt og hvor bra alt henger sammen. Ting som skjer i de første bøkene, kommer tilbake i de siste. Og alt er så detaljert i trollmannsverdenen. Det føles som om Galtvort er virkelig sted. Når jeg var 11 ventet jeg spent på mitt brev fra Galtvort, hehe ;-)

J.K Rowling er en helt fantastisk forfatter og skriver utrolig godt. Jeg liker absolutt alle Harry Potter bøkene, noen stikker seg mer ut enn andre, men hele pakka er en fantastisk godbit som alle fantasy fans bør lese. Håper virkelig J.K kan skrive noe som er like bra igjen, jeg venter i spenning!

 

"Mockingjay" - Suzanne Collins

Plutselig var siste side i The hunger games-triologien lest. Tre bøker på kort tid. Jeg har vært helt inne i det universet og det var nesten trist å lese de siste setningene. Veldig vemodig ihvertfall. Men det tyder vel på at det har vært en god leseropplevelse.

Den siste boken dreier seg om kampen mellom distriktene og hovedstaden Capitol. Både Peeta og Katniss overlevde The hunger games for andre gang, men det er en stor forskjell: Katniss er distrikt 13, distriktet alle trodde var jevnet jorden, men istedenfor gikk under bakken og dannet en motstandsbevegelse. Peeta er tatt til fange av Capitol. Det er duket for en skikkelig revolusjon.

Denne boken er like spennende som de andre og etter min mening bedre en toeren. Jeg synes fortsatt at den første er best. Det er en helt egen nerve i den boken som de andre ikke helt greier å følge opp. Men den tredje boken var for all del bra! Av og til går handlingen så fort at det blir stresset og man rekker ikke helt forstå hva som foregår og epilogen var alt for kort, men likevel var det en god leseropplevelse og jeg var helt oppslukt.

Skulle ønske det ble brukt mer tid på epilogen, følte boken ble veldig raskt avsluttet og jeg satt igjen med en følelse at jeg var blitt litt snytt for en skikkelig avslutning. Men alt i alt så er jeg veldig glad jeg leste disse bøkene. Var veldig skeptisk til og begynne med, men fikk meg en positiv overraskelse. Tommel opp for The hunger games bøkene!

Tv-serie: Legend of the Seeker

Midt opp i all lesingen og alle bøkene ønsker jeg å komme med en anbefaling, nemelig tv-serien Legend of the Seeker! Eller Sannhetens sverd som den heter på norsk. Den har også gått litt på Tv2 Zebra tidligere, så vidt jeg vet.

Uansett, det er en tv-serie som er midt i blinken hvis du er glad i Harry Potter, The Vampire Diaries og andre fantasy serier eller filmer. Serien handler om Richard Cypher, en tømmerhugger som lever et helt vanlig liv i et helt vanlig land. Til Kahlan dukker opp og forteller han sjokkerende nyheter om hans egen skjebne. Serien inneholder riddere i skinnende rustninger, sverdkamper, magi og tøffe damer som kan å slå fra seg.

En utrolig spennende, romantisk og morsom serie som jeg fikk helt dilla på. Så begge sesongene rimelig raskt. Det er absolutt en av de bedre seriene jeg har sett i det siste. Kostymene er flotte, spesialeffektene er knallbra og handlingen er spennende til de grader. Dessuten må jeg si at jeg synes Craig Horner (som spiller Richard) er rimelig (av mangel på bedre ord), digg! Litt eyecandy er aldri feil ;-)

Serien kan sees på Netflix for de som har det. Der ligger begge sesongene. Serien ble dessverre kansellert, men det er mange facebookgrupper og fangrupper som presser på for å ta den opp igjen. Jeg er selvsagt medlem av facebookgruppen og håper det kommer flere sesonger!

"Catching fire" - Suzanne Collins

For tiden driver jeg og leser "The hunger games" - triologien og nå er jeg nettopp ferdig med bok nummer to, "Catching fire".

Bok nummer to fortsetter der nummer èn slapp. Peeta og Katniss har akkurat vunnet the hunger games og skal ut på seiersturnè. De skal besøke alle distriktene i Panem etter tur. Men det er ikke bare sol og glede. Katniss har ertet på seg myndighetene fordi hun reddet Peeta i arenaen ved å true med å ta livet av de begge to.

Det er mye mer til denne boken enn beskrevet ovenfor, men jeg vil ikke ødelegge spenningen ved å røpe for mye. Jeg synes boken var ok. Ikke så "page turner" som den første, brukte noe lengere tid på denne. Men for all, den var spennende nok. Jeg synes den ble litt for lik bok nummer èn (de som har lest den skjønner hva jeg mener) og at boken ble litt for mye transportetappe. Men absolutt verdt å lese.

Gleder meg til filmen, traileren ble nylig sluppet og den var knallbra!

"Dagboken" - Nicholas Sparks

Jeg leste et titalls sider i "The Casual Vacancy" av J.K, men ble aldri særlig grepet av historien, derfor la jeg den tilbake i bokhylla. Har lest flere annmeldelser som sier det tar litt tid å komme inni historien, men det orker jeg ikke å bruke tid på nå. Kanskje jeg plukker den opp til en senere annledning.

Men til min store gled fant jeg "Dagboken" av Nicholas Sparks gjemt i bokhylla, og den står på leselisten min, derfor var det bare å sette i gang! Jeg har sett filmen, så vet jo hva den går ut på, men artig å lese boken for det.

Boken handler om Allie og Noah, som tilbringer en fantastisk sommer sammen som unge. Historien dreier seg rundt forholdet deres og tingene som holder de adskilt. Det er en veldig enkel bok, både enkelt skrevet og uten et særlig komplisert plott. Den er bare 182 sider og det er ikke akkurat mange overraskende øyeblikk. Men det er heller ikke meningen, den skal være enkel og lettlest.

Jeg likte boken ganske godt, det var en koselig bok som gikk unna på tre dager. Nicholas Sparks er selve klisjèmesteren, og han prøver ikke å unngå de heller. Så det blir litt voldsomt for en realist som meg, men likevel så er det hyggelig å lese en såpass rørende og romantisk bok innimellom også.

Jeg kan anbefale boken til de som likte filmen og til de som er veldig glad i romantiske bøker. Er det en higer etter spenning, tror jeg du burde finne deg en annen bok ;-)

"The Hunger Games" - Suzanne Collins

Wow. Denne boken begynte jeg på i går og ble ferdig med i dag, det sier vel sitt. Ikke at den er så stor, men likevel, den kan vel klassifiseres som en pageturner!

Men for å begynne med å fortelle litt om boken; "The Hunger Games" er første bok i fantasy triologi med samme navn, og mange har sikkert hørt om. Handlingen foregår i det fiktive landet Panem, som er restene etter det som en gang var Nord-Amerika.

Panem er delt opp i 12 distrikter og hvert år arrangeres noe som kalles the hunger games, eller dødslekene på norsk. Her trekkes det to deltakere fra hvert distrikt, en gutt og en jente, og det skal kjempes til det kun er igjen èn gjenlevende. Katniss Everdeen velger å ta søsterens plass når hun blir trukket ut som kvinnelig bekjemper for distrikt 12 og havner i en skikklig kamp mellom liv eller død.

Jeg vil ikke skrive for mye om boken i frykt for å røpe for mye, men jeg kan si såpass som at jeg likte boken veldig godt! Den er godt skrevet, spennende og ja, litt romantisk. Jeg har vegret meg lenge for å lese denne boken, da jeg ikke er så glad i sånne science-fiction bøker der vi befinner oss i en ny, forverret verden. Men dette glemte jeg med en gang jeg kom i gang skikkelig.

Spenningen var tilstede under hele boken og den ble aldri kjedelig, noe som var grunnen til at jeg slukte de 360 sidene på litt over et døgn. Gleder meg til å se filmen! Og boken kan absolutt anbefales!
Nå skal jeg få fatt i bok nummer to, slik at jeg får fulgt med på fortsettelsen.

"Jane Eyre" - Charlotte Brönte

Nå har jeg endelig fått lest denne boken! Etter å ha hatt den i bokhylla i flere år, fant jeg ut at det virkelig var på tide å plukke den opp. Jeg har lest "Wuthering Heights" av Emily Brönte, en bok jeg likte ganske godt, så hvorfor ikke prøve "Jane Eyre"

Boken handler logisk nok om Jane Eyre, en foreldreløs jente som har en vanskelig oppvekst hos tanten sin og senere havner på en skole for foreldreløse. Livet på den skolen er heller ikke bare blåbær, men Jane kommer seg igjennom det på grunn av sin sterke psyke.
Hun får seg jobb som lærer til et lite barn på gods kalt Thornfield Hall og det er nå historien virkelig begynner. Der møter hun eieren av godset, Mr Rochester, som hun selvfølgelig forelsker seg i etterhvert. Men så avsløres noen hemmeligheter som kan stikke kjepper i hjulene for Jane og Mr Rochester. Kan de finne kjærligheten sammen til tross for disse avsløringene?

Det er vanskelig å skrive mye om boken uten å røpe for mye, men kort fortalt så er det en kjærlighetshistorie. Jeg likte boken veldig godt og skjønner hvorfor den regnes som en klassiker. Det skjedde mange uforutsette ting og særlig slutten var utrolig rørendes. Det var også moro å lese en bok skrevet på 1800-tallet, man får et helt spesielt innblikk i livet på den tiden.
Men når dette er sagt, så må jeg nevne at jeg synes boken var noe tunglest. Mye skildringer og av og til går historien veldig tregt fremover, men man må jo ta i bektrakning at den er skrevet for 150 år siden. Jeg leste den på engelsk og slet tidvis med mye vanskelig ord som ikke brukes i dag. Men jeg fikk med meg handlingen likevel og vil absolutt anbefale å lese den på engelsk.

"Hanndyr" - Laura Zigman

Nok en bok er lest. Denne ble tilfeldig plukket ut av bokhyllen etter jul, jeg gikk rett og slett bort til hylla og tok den første boken jeg fant. Her er det som stod på coveret:

NY KU. … Ray sjekker opp Jane. Jane faller pladask. Ray vil at de skal flytte sammen. Jane sier opp leieavtalen sin. Så. Plutselig og ubegripelig, dropper han henne. … GAMMEL KU. Nå er svart den eneste fargen i Janes klesskap, og øynene hennes er rødkantet. Hvorfor skjedde det? Hvordan kunne det skje? MØØØ. Jane vil ha et svar. Ikke fra Ray. Ikke fra sine beste venner, David og Joan. Men fra sin egen, forbløffende oppdagelse: Gammel-ku-ny-ku-teorien. Når hun ser seg nødt til å leie et rom hos kvinnejegeren Eddie, får hun se forholdet mellom menn og kvinner i et nytt, avslørende lys. Og når hun offentliggjør gammel-ku-ny-ku-teorien, vi det endre både karrieren og hele livet hennes. Om hun da ikke tar helt feil.

Det er en stund siden jeg ble ferdig med boken nå, men jeg må si jeg synes den var helt ok. Ikke den beste boken jeg har lest, men den var tidvis interessant og, tro det eller ei, spennende (av mangel på bedre ord). Når det er sagt, så synes jeg karakterene var ganske todimensjonale og forutsigbare, samt at boken ble veldig generaliserende. Dessuten bærer den preg av den ble publisert på slutten av 90-tallet. Den gangen var nok boken mer nyskapende, men etter å ha sett alle sesongene med "Sex and the City", så er ikke gammel-ku-ny-ku teorien så veldig ny lenger.

Jeg likte heller ikke helt slutten. Kan ikke si hvorfor uten å spoile, men synes det kunne vært en mer romantisk slutt, men det er bare meg. Alt i alt, en grei bok.

Canterwood Crest

Nok en gang har det blitt et lengre opphold her, men så er ikke dette tiltenkt å være en daglig oppdatert blogg heller da. Jeg oppdaterer når jeg føler for det. Uansett, dagens oppdatering er om serien Canterwood Crest, en serie jeg absolutt anbefaler til alle som liker Fullblodsserien, Heartland og andre Pennyklubb serier.

Denne serien kom jeg over via denne bloggen. Anbefales forresten å lese omtalene her også, noen av de er hysterisk morsomme! Ihvertfall bestemte jeg meg for å lese disse bøkene. Nå er jeg kanskje for gammel til det, ettersom bøkene er tiltenkt barn mellom 9-13 år, men jeg synes det er morsomt med "barnebøker" også jeg.

Serien starter med at 12 år (tror hun er 12 ihvertfall) gamle Sasha Silver begynner med kostskolen Canterwood Crest, en skole som også har en slags hestelinje. Den første boken handler om at hun prøver å finne sin plass på skolen, og selvsagt er det spesielt en jente som ikke liker henne og ser på henne som konkurranse. Nå skal ikke jeg røpe så mye om restene av bøkene, men det er mye om vennskap, kjærester, sjalusi, konkurranse og det typiske dramaet man finner i 12 åringer sitt liv.

De første fire bøkene slet jeg litt med. På en side synes jeg det var morsomt å lese bøker tiltenkt barn igjen og på en annen side irriterte jeg meg over hvor fjollete jenter i puberteten er. Men etterhver som jeg har kommet inn i serien, har blitt mer og mer hekta. Nå er jeg på bok nummer 8 og merker at jeg er veldig engasjert i bøkene.

Så alt i alt, er dette en serie jeg anbefaler dere som er tidligere Pennyklubbelskere. Innimellom blir det litt mye "teen drama" og lipgloss, men stort sett er det en veldig søt serie. Perfekt når man ønsker veldig lett lesning, jeg personlig er trenger noen enkle bøker i blandt, ellers mister jeg leselysten.

"Tatt av vinden" - Margaret Mitchell

"Tatt av vinden" er en kjærelighetshistorie som utspiller seg under borgerkrigen i USA. Boken handler både om livet før, under og etter krigen. I boken møter vi Scarlett O'Hara, en egenrådig og bortskjemt plantasjearving som er veldig fornøyd med livet på Tara, den store plantasjen til faren hennes. Vi møter også Rhett Butler, den frekke gamleren som har et særdeles dårlig rykte.
 

Det er vanskelig å skrive mye om boken uten å røpe for mye, men jeg trenger vel kanskje ikke nevne at kjærlighetsforholdet boken handler om, er mellom Rhett og Scarlett? De har et spesielt og ertende forhold, ulikt alle andre på den tiden. Og det nettopp det som gjør at denne boken så bra. At Scarlett og Rhett er utenfor boksen. I boken får vi også mye informasjon om krigen og hvordan livet var på den tiden og i tiden etter krigen. Boken er skrevet fra sørstatenes synspunkt og det er interessant å lese om hvordan de tenkte på tiden.

Jeg likte boken veldig godt og hadde ingen problemer med å komme igjennom de tusen (!) sidene. Karakterene var dype og man blir etterhvert veldig glad i de. Det skjer mye trist i løpet av boken og jeg beundrer Scarlett som må bære så mange tunge bører. Hun er kanskje ingen helgen, men det er det som gjør denne boken så unik. Det eneste jeg ikke likte, var slutten. En altfor åpen slutt etter min mening. Det ble aldri skrevet en oppfølger av Mitchell, men det ble skrevet en autorisert oppfølger på 70-tallet. Denne er jeg usikker på om jeg skal lese, det føles merkelig å skulle lese en oppfølger skrevet nesten 40 år senere av en annen forfatter.

Jeg gir denne boken terningkast seks! Filmen har jeg også sett, og den nesten fire timer lange filmen gjør en utrolig troverdig og god jobb i forhold til boken. Alle karakterene passer perfekt (nesten alle ihvertfall) og selv om filmen er gammel, er den godt laget. Anbefales!
(Bildet er fra filmcoveret da jeg ikke fant et av boken).